Dvergpingu og gjengen

 

Kan jo ikke annet enn å bli i godt humør av denne gjengen vel, særlig den lille pingvinen som jeg har laget for første gang. Den er en bestilling til en kollega som skal gi den til et barn som er for stort til rangle. Jeg sa jeg ikke orket å lage en stor pingvin, så dette er en vanlig pingvinrangle bortsett fra håndtaket. Jeg er litt forelsket, jeg. Alle disse bortsett fra reven er bestillingsvarer, og nå håper jeg det roer seg litt for nå har jeg lyst til å strikke litt og gjøre litt andre ting. Blir litt stressa av å hekle på bestilling, liker bedre innfallsmetoden, men det er jo hyggelig å hjelpe alle på jobben også. Jeg er ikke så glad i å fortelle om Kaptein Biff til folk, så det er faktisk sånn at mange på jobb først nå har funnet ut hva jeg driver med. Og dermed har det hopet seg litt opp nå. Markedet for rangler er en never ending story, det.

 

Hei ny nøkkelring!

 Helt siden jeg for 33 uker siden fant disse fantastiske perlede telysholderne fra Minieco på pinterest har jeg hatt store planer om å perle med strikk jeg også. Men som så mange andre ting forblir ideen inni pcen, men nå har jeg store ambisjoner om å jobbe meg gjennom litt av pinterestarkivet mitt. Nå har jeg sagt det høyt også, så har jeg litt press på meg :)

Fint å kunne ta nøkkelen rundt hånda når man bor steder med smekklås. Helena fra bloggen craft og creativity har også perlet med strikk, og hun har mange nyttige linker. Jeg syns det var litt vanskelig i starten å finne ut hvordan man gikk frem for å lage mønsteret, og fant ut at hvis man søker på "peyote" så finner man masse fine mønstre. Jeg perlet blant annet denne av hello kitty. Det er helt sykt gøy å sy perler med strikk. Blir hekta og det går raskt. Selve nøkkelringholderen kjøpte jeg på stoff og stil.

Forsidepike!

Hjelpe meg, dette hadde jeg aldri trodd. Fra tiden Karine Østtveit spurte om jeg ville være med i dette prosjektet til boka gikk i trykken skjedde det jo et og annet som førte til at det ble mye frem om tilbake om jeg kunne/orket/ville/skulle være med. Jeg heklet til slutt en rangle lenge etter fristen gikk ut, og nå er den jammen meg på forsiden av boka! Jeg har ikke laget noe nytt mønster til dette prosjektet, men bidratt med aperanglemønsteret etter ønske fra forfatteren. Nå skal den lille apen spres til det ganske land, og husk at delene du trenger til å lage den får du kjøpt i eplabutikken min ;) Boka lanseres i midten av oktober, og er i følge Stenersen forlag stappet med nesten hundre ideer til DIY. Jeg har mine mistanker om at mange av mine favorittbloggere har bidratt, og jeg er så spent på denne boka! Her finner du litt mer omtale. Nå gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet frem til 15. oktober.

Rev - med eller uten smilefjes?

Det har vært revorama om dagen, jeg aner ikke hvorfor reveranglene plutselig ble så populære, men de siste to ukene har jeg heklet 5 stykk. I løpet av disse ukene har jeg også kommet frem til at det er lurere å hekle snuten på istedet for å brodere den på, bedre og tryggere å spise på, og raskere for meg å lage. Jeg tenkte å oppdatere mønsteret med den nye versjonen, og i tillegg la den gamle snuten ligge i mønsteret i tilfelle noen foretrekker den. Til de av dere som har mønsteret og ønsker den nye oppdaterte versjonen er det bare å skrive til meg på kapteinbiff at gmail.com. Men om reven skal ha munn eller ikke - det blir jeg ikke helt enig med meg selv om. Den munnløse reven er til salgs (send meg en mail) , og så blir det en liten revepause kjennes det ut som.

Gjennomsiktig pung

 

De av dere som har funnet meg på Instagram mens jeg har vært borte har allerede sett denne lille pungen jeg har sydd til flytende og væskefyllt til jeg skal ut og fly. Veldig enkelt, sydd i gjennomsiktig voksduk og litt restestoff. Husk å ta en liten gjennomsiktig tape-bit under foten når dere syr i voksduk så blir det færre grå hår og mindre intens frustrasjon.

 

 Nå som tenker jeg skal blogge litt igjen tenker jeg skillet mellom bloggen og Instagram blir større. Hverdagsglede på Instagram og hobbyglede på bloggen. Det tror jeg blir fint! Jeg heter det samme begge steder, så følg meg om dere vil :)

Tusen takk!

Hva mer kan jeg si enn tusen, tusen takk for den uventede varme velkomsten. For en verden dette er, at bak glansbildene sitter det omsorgsfulle fantastiske damer. Jeg har trodd det var sånn det var, men nå syns jeg jeg vet litt mer om det.

I den nye gangen min er det litt blanding av nytt og gammelt. Sauen og skyen har jeg blogget om før. Dråpene er et RareRina-plagiat, og jeg har kjøpt mine her på etsy.

Det vanskeligste blogginnlegget

Hvordan skal man ta opp tråden etter disse månedene i livets rareste år? Nå som jeg har valgt å åpne bloggen finnes det ingen naturlig overgang til livets små overfladiske gleder, som denne bloggen har handlet om. Og det er heller ikke naturlig å late som ingenting. Tusen takk til alle som har savnet meg og sendt meg mail og spurt hva som skjer. Beklager at jeg bare forsvant uten forvarsel, men det skjedde noe i livet mitt uten forvarsel.

Jeg har etthvert som bloggeårene har gått prøvd å være mindre privat enn jeg var i starten, men jeg har delt noen ting. Blant annet har det som har handlet om bryllupet mitt har vært noe av det mest populære jeg har skrevet. Nå er det sånn at jeg ikke er gift lenger, og den jeg var gift med er død. I bloggeverdenen er det meste rosenrødt, men livet på privaten er kanskje ikke nødvendigvis ikke akkurat et speilbilde av det. Jeg har tenkt at en syk mann ikke har hatt noe med Kaptein Biff å gjøre, det var vært et deilig sted som har hjulpet meg og gitt meg masse overskudd. Nå kjenner jeg at jeg ønsker og trenger bloggen min igjen. Jeg tror han hadde blitt trist om jeg skulle miste den gleden.

Så derfor skal jeg prøve å finne tilbake til det skapende i meg oppi all sorgen. For første gang på et halvt år har jeg begynt å tenke kreative tanker igjen. Det føles bra. Men - jeg er, og har vært ambivalent. Når noens liv blir for vanskelig å leve føles det rart å skulle leve videre med hekladyr og bokmerkedypdykk. Men sånn er livet, det har sine sider. Det må være rom for alt, og ikke la mørket ta overhånd. Hvordan hver enkelt sørger er den enkeltes sak.

Jeg har måtte rydde litt på bloggen og slette endel innlegg, det vil derfor være endel døde linker og ting dere kanskje kommer til å savne, men håper på forståelse.

Ikke så mye nytt gitt

Jeg har fått ny mobiltelefon, og på den er det jo opptil flere apper som gjør gråstein til gull. Jeg veksler litt mellom hipstamatic, camera+ og instagram, og prøver å ta minst ett bilde hver dag, for utover å dille med telefonen står det rimelig bom stille på den kreative fronten. Men sånn er det jo innimellom.

Float-påske

Det var visst bare ljug, det var Float jeg fikk dilla på. Og Helga Viking. Hipstamatic er gøy.

 

Pistil-påske

Jeg har litt dilla på pistil-filmen i Hipstamatic, og her er noen bilder fra påsken så langt. Det har vært litt sol og panikksoling i sovepose, det har vært rydding i farmors gamle syutstyr, det har vært time på time med wordfeud og beundring av den omreisende snekker og hans lille hjelpers siste prosjekt i det øverste bildet (plassbygde skap - det fineste jeg vet),  og nå bærer det til fjells for å bli feit!

Gjør dette vondt å se på eller?

Man skulle tro at interiørbloggedamene sto i kø for å få kloa i noen av disse da de var klare for utskifting..

Og at Oslo Universitetssykehus kunne solgt dem på finn.no og fått noen kroner inn i en ekstremt slunken kasse (de selges jo for flere tusen kroner stykk!). Men neida! Bare å mose dem sammen og kjøre på fyllinga. Sist jeg så lå det fortsatt noen skap som hadde sluppet unna, kanskje det går an å få dem hvis man spør fint. Første avkjørsel til høyre inn hovedporten på Ullevål.

Tøffel nummer tusen

Jeg trengte et par tøfler til å ha på jobben, noe av det beste med kontorjobb må jo være å slippe å gå med sko? Fremgangsmåten er som vanlig : mønster fra French Press Knits, 3 nøster med garn fra jeg husker ikke, men f.eks Vestlandsgarn fra Gjesdal funker fint, en runde i maskinen på 40 grader (ikke hurtigprogram). Superenkelt prosjekt som alltid. Eneste endringen jeg pleier å gjøre i mønsteret er at jeg legger til to ekstra runder på det tykkeste på "flappene".

Jeg har jo laget noen av disse nå, og blogget om dem alle sammen :  grønt, lilla, grått, blått og rosa. Knappene er gjenbrukt fra de gamle grønne tøflene mine som var det første paret jeg lagde.

Enda en sløyfepung

Som det ofte er når jeg syr noe jeg liker får jeg lyst til å lage en til rett etterpå, så det gjorde jeg denne gangen også. En sort sløyfepung som er fin til fint, med gusjegul glidelås og det prikkete stoffet fra stoff og stil som jeg tydeligvis aldri blir lei av.

Rangledeler

I dag kom endelig den største bestillingen av safety eyes noensinne i posten, og jeg har brukt dagen til å lage små porsjoner. Jeg var jo som vanlig litt for pessimistisk med tanke på hva 2012 skulle bringe med disse nye grusomme portosatsene, for februar var en fantastisk fin måned for eplabutikken min, så derfor tar jeg sjansen på å fortsette. De mest populære pakkene har vært kombinasjonspakkene med øyne i ulike størrelser, så nå ligger det mange av disse pakkene i butikken. I tillegg ligger det en aperangle jeg heklet for leeenge siden, med grått og hvitt håndtak til de som liker litt nøytrale farger.

Sløyfepung

Damer kan aldri få nok punger, så selv om jeg har sydd en pung til Hanne før trengte hun nok denne sløyfepungen også. Jeg forelsket meg i den sennepsgule pungen jeg fant på bloggen Elm Street Life (via pinterest selvfølgelig), og den har så fin tutorial at selv folk som aldri har sydd før burde klare det. Jeg hadde ikke noe passende sennepsgult stoff, så den ble oransjerød med oransje glidelås - funket fint det også. Neste gang jeg syr en skal jeg bruke tykkere stoff eller tykkere vlieselin. Det blir bra.

Når man blogger er det lissom ingen begivenhet som er for stor eller for liten, så i dag tenkte jeg å vise det lille saltkaret i keramikk jeg har kjøpt fra Raedunn på etsy. Fin både foran og bak.

En voksenversjon av denne, takk!

Det er godt jeg ikke driver en strikkeblogg, for det er nemlig strikking jeg driver med om dagen og det går relativt     s a k t e    , ikke bare selve strikkingen men også den utstrakte prokrastineringen jeg bedriver for å unngå å strikke. I tilleg dukket denne strikkejakka opp på etsy, er den ikke dødsfin? Så fin at jeg får rare innfall om at denne klarer jeg å strikke i voksenversjon bare ved å se på bildet, og at jeg egentlig burde gjøre akkurat det før jeg gjør ferdig det andre jeg driver med. Men så godt kjenner jeg meg selv, at der må jeg bare stå imot. Men det ville vært lett, det merker jeg. Litt lett ihvertfall. Mønsteret er laget av en som heter SweetKM og koster 5 dollars.

Noen som kan hjelpe Gunn?

Da jeg startet opp butikk på epla og blogg var Gunn (Maganda) en av de som hjalp meg masse. Tusen takk, Gunn! Nå er det sånn at hun i lang tid har ønsket seg en apebamse, men ettersom jeg har utviklet apeallergi kan jeg ikke hjelpe henne å lage en. Derfor har jeg gjort et engangsunntak for regelen om å selge mine produkter, så da spør jeg - Kan noen flinke heklere der ute tenke seg å hekle en ape til/for Gunn? Hun har nevnt at hun ønsker å gjøre en byttehandel, og her snakker vi muligheten til å gjøre et kupp! Sjekk ut eplabutikken :)  Jeg har selv en sminkepung som Gunn har laget som jeg er superfornøyd med. Skriv enten en kommentar til meg, send meg en mail på kapteinbiff@gmail.com eller legg igjen en kommentar på bloggen til Gunn.

Diamanter av krympeplast

Jeg har endel smykker, men er ikke så smykkete av meg, etter ti år uten et armbånd eller smykke har jeg akkurat begynt å bruke øredobber innimellom igjen. Jeg har også forstått at jeg ikke er som andre jenter flest - jeg ville ikke hatt diamantøredobber eller diamantring om jeg hadde fått det kastet etter meg, men disse dødskule diamantene som kom i posten i går fra MadeOfImagination er jo veldig pene! Jeg er fascinert over ting som imiterer noe annet, og jeg liker de geometriske formene. Men så liker jeg også veldig godt at de er laget av min nye dille - krympeplast. Krympeplast er en hobbyting som i utgangspunktet ble laget for barn har google fortalt meg. Det er et tynt ark man kan tegne på, så putter man det i ovnen og når det er ferdig med å være i ovnen har det du har laget blitt 1/3 mindre og 9 ganger tykkere. Det finnes masse fine øredrobber og brosjer og sånn i krympeplast, men sjekk også ut denne tutorialen for å lage ringer i krympeplast, og denne fantastiske ideen - knapper i krympeplast. Dritkult å kunne lage knapper som passer perfekt til det man har strikket eller sydd. Tror jeg må skaffe meg litt krympeplast gitt!

Baggasjemerke

For meg kommer oppdagelsen om at bisebånd ikke passer til absolutt alt som et enormt sjokk, og jeg er litt trist. Via Pinterest (selvfølgelig) fant jeg denne dama som lager kjempefine baggasjemerker i skinn formet som bokstaver. Sånne vil jeg også lage, tenkte jeg, så da prøvde jeg på det. Fikk det ikke til. Mulig det blir bedre med bisebånd, tenkte jeg da. Å neida. Prøvde å sy både for hånd og med symaskinen, og like stygt ble det åkke som. Nå har jeg fotografert den ene E'en min på avstand, og så kan den gå rett i søpla. Jeg koketterer ikke nå altså, til og med mannen min klarte ikke å lyve å si at den var fin. Jeg trodde kanskje skinn skulle bli min nye venn, men det virker ikke sånn. Men sånn er det bare noen ganger, og det er jo greit det også. Oh well, tilbake til strikkepinnene...