Det har lenge vært en slags plan at jeg skal lære å sy etter mønster. Problemet er bare at når jeg ser sånn mønsterpapir som er tusen ganger tynnere enn bibelark går rullegardina helt ned hos meg, jeg får helt sperre i hodet. Når det i tillegg betyr at jeg må være nøyaktig, bruke knappenåler, kanskje til og med tråkle - nei da er det vrient å komme igang. Jeg er jo slumseguri sjøl når det gjelder sånne ting, og skulle ønske jeg bare satte stoffet inntil symaskinen og ut kom det de flotteste kreasjoner. Det er jo det som skjer når jeg drømmer at jeg er sydame...
Ihvertfall, i går var siste kvelden på sørlandet, og dermed siste sjangs til å lære av syguruen min - mamma. Jeg hadde et t-skjortemønster fra simplicity fra 70-tallet, som jeg kjøpte for etsy for flere år siden, og noe gammelt brunt jerseystoff. Det begynte bra da vi klippet ut det første stykket, og deretter slumsa vi oss videre. Mannen min som satt og leste oppskriften reiv seg i håret over all denne improviseringen. Men det ble en slags t-skjorte til slutt, da. Den passa ikke så bra til meg, det ble noe rart rundt puppene, og så ble den litt for stor. Men da jeg tvingte mannen min til å ta den på så jeg at mønsteret hadde potensiale! Neste gang skal jeg bare sy litt ut der, klippe litt inn der, forlenge litt der, lage den buen litt mindre og VIPS så tenker jeg vi har en herlig mannet-skjorte i 70tallsfasong. Vent i spenning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar