Rar sommer

Ferien ble ikke som den skulle. Jeg rakk å kose meg uten heklenåla, jeg rakk å bli dritgod i rockband, jeg rakk å kjede meg i regnet, jeg rakk å lese de to siste Harry Potter-bøkene på nytt, jeg rakk å bestille en spontantur til syden, men dagen før jeg rakk å reise til syden forandret verden seg. Og å ha ferie betyr å kose seg, ta en pause fra jobb. Men hva er ferie verdt når man helst skulle vært på jobb, for å hjelpe med det lille man kan. Å ligge på en solseng på den nydeligste greske øy mens kreftene dine trengs et annet sted, det føles så vondt. Men hva er den smerten mot alt det andre?
Nå er jeg tilbake i mitt kjære Oslo, med et hjerte som blør, men med fulladede batterier og en kropp som er klar til å jobbe jobbe jobbe, drive med noe som gir mening.

 Og selv om alle ting virker banale, må jeg ikke la noen få ta fra meg det jeg liker å drive med.

 Hverdagen kommer tidsnok.

 Da skal jeg blogge om ting jeg ikke hekler, og punger jeg syr.

 Bare vent.